Sanat Kumara

til Lanello

For lenge siden
På en stjerne så fjern
Samlet ett stort Råd seg
I høytidelighet.

Spørsmålet veiet tungt
I alles tanker –
Jordens fremtid,
Og menneskene der.

Planeten var tynget av
Konflikt og uenighet,
Livets mening
Hadde menneskene glemt.

De var til og med
Begynt å gå på alle fire.
I deres øyne og deres sjel
Hadde Guds sterke Lys sluttet å skinne.

”Jorden må opphøre,”
Talte det Kosmiske Råd
”Hennes energi returneres
Til den Store Primal Sjø.”

Jeg, Sanat Kumara,
Reiste meg fra min stol
Og ba for Muligheten
Fra Dem som stod rundt meg:

”La oss gi dem en sjanse
Og kanskje med tiden
Vil menneskene huske:
De er himmelske vesen.”

”Jeg vil vise dem veien
Jeg vil stå i første rad
Å bringe nåde til Terra,
Om Dere endrer Deres plan.”

”Min Sønn,” sa en Eldre,
”Du kjenner Loven godt –
Du vil bli bundet til Terra
Til oppdraget er fullført!”

”For å vinne tilbake hennes folk
Må ditt Hjertes Flamme
Inspirere dem til å Elske
Og bli Frihetens Stjerne.”

”Dette er en ny start
For menneskebarna
Ved din Nåde gir vi dem
En ny himmelsk plan.”

Jeg knelte takknemlig
Foran den Store Hvite Trone
Hvor den Navnløse Ene velsignet meg
Idet jeg dro hjem.

”Min Sønn, de vil kalle deg
Den Eldgamle av Dage
De gir din Store Ånd
Takksigelser og lovsang.”

”Du er velkjent i kosmos
For din evige ungdom
Må ditt Ord nå fare frem
Som en sannhetsfontene.”

”Jeg velsigner deg ved Ånden;
JEG ER DEN JEG ER,
Paktkisten,
Og det Inkarnerte Lammet

Mine skuldrer ble omkranset
Av en kappe med Lys
Kraft, storhet og ære,
Kjærlighet, visdom og mektighet.

Jeg tok farvel med Rådet
Og returnerte til min stjerne
Hvor min skjønne Venus ventet
Med de Hellige Kumaraer.

Bevingede Budbringere hadde fortalt
Det Kosmiske Råds avgjørelse:
Jorden var blitt gitt
En ny dispensasjon

Vår datter Meta
Tok meg imot med ett kyss.
”Far, vi er takknemlige,” sa hun
”For ditt mot og din tro.”

Selv om vi jublet den natt
Med et høytidelig ball
Var våre hjerter tunget
Med tristhet.

Smerten ved atskillelse
Kunne ikke overses
Når vi tenkte på våre kjære,
Og savnet etter dem.

Årtier vil svinne
Før vi møtes igjen
Vårt oppdrag utført
Vår seier oppnådd.

Skumringen senket seg
Ett teppe av fred,
Tvillingstjernen vår glimtet
I en overjordisk pause

Da kikket jeg mot fjellene
Overraskelsen var stor
Mitt øye fanget en spiral
Av lys som kom nærmere.

Det var mine barns sjeler
Hundre Førti Fire Tusen
Som nærmet seg vårt slott
I gledesfylt medfølelse

Broderskapets sang
Ekkoet lød nedenfra
Fremdeles høres den i dalen
Solens Ode til Gleden.

De nådde balkongen,
Stoppet, løftet sitt blikk,
Steg så frem for å tale med meg
Under en fiolett himmel.

Jeg så i deres leder
Min elskede sønn
Hans lojale stødighet
Var få forunt.

”Vår Far,” sa han,
”Vi har hørt om din bønn.
Vi vil ikke skuffe Deg,
Vi vil kjempe det godes kamp.”

”Vi vil forberede veien
Vi vil verne om Flammen
Vi vil spre kjærlighet og lys
Vi vil snakke ved ditt Navn.”

”Vi vil stå ved Din side
Når Du i kampen går
Vi vil først gå til Jorden
For å holde ondskapen vekk.”

Deres kjærlighet var så rørende.
Deres tjeneste så sjelden.
Vi var rørt mer enn ord kan uttrykke
Av deres livgivende bønn.

Disse Hundre Førti Fire Tusen,
min Frue og jeg
Gråt sammen i glede.
Engleskarer stod ved.

Da kalte jeg fra blant dem
Hundre Førti Fire
Som skulle gå foran
I dette ufortalte epos.

Sløret ble nå trukket for
Himmelverdnene tilbakelatt.
Iført kropper av kjøtt
De ble som mennesket født

Verken slott eller palass
Skulle bli deres hjem på Jord.
Heller skur, huler og hytter,
Ydmyke ildsted gjort av stein.

De vokste i styrke og modenhet
På slektenes vis.
Men deres sjeler lengtet,
Med ønske om forandring.

Det var et dypt indre minne
Det kunne ei viskes bort
En strålende by
Som nå ville bli deres skjebne.

En dag seilte de av gårde –
Forlot venner og familie,
Mot en blå horisont
Hellig grunn de søkte

Hjerter fylt av lidenskap,
De sto på dag som natt,
Kun intuisjon styrte dem
Mot det utpekte sted.

Fra Jordens fire hjørner
Ankom disse store pilegrimer
Mektige krigere i ånden
Krysset land, sjø og himler.

Gobi Sjøen var stedet
Skjebnen hadde bestemt
At disse kunne fullføre
Sin himmelske plan.

Pilegrimene hadde nådd
Deres bestemmelsessted
Da én blant dem steg frem
En visjon han talte om.

”En strålende hvit by
Må bygges av oss
For å minne om Venus og
Himmelske arkitekter.”

”På en frodig grønn øy
Syv templer blir vårt verk
Hvor den Hellige Ild brenner
I alabaster krukker.”

”En vakker bro
Er vår første oppgave
Over safirblått vann
Slik at andre kommer fram.”

”Gjort av ekte hvit marmor
Innlagt er det fineste gull
Langs kanten skjønne cheruber
Minner fra tidligere tider.”

Ved pannens svette
Ble oppgaven innledet
De halte på stein og metall
Ni hundre år gikk.

Ned fra naboåsene
Gikk ville horder til angrep
Ødela det som var bygget,
Kosmisk mål tilbakesatt.

Bestemt og konstant
Sto pilegrimene på
Løftet seg ut av ruinene
Plantet trær på dets sted.

Øverst på øyen
Ble hovedtemplet reist
Hvor Sanat Kumaras
Velsignede føtter en dag skulle stå.

Tolv marmor trapper
Ledet mot Tronen
Den var perfekt innrammet
Av en høy gullkuppel.

En massiv gulldør,
Glitrende stråler i solen
Som et gigantisk speil,
Hilset hver og en.

Høye trær omgav veien
Som ledet opp mot porten
Vannrefleks og regnbuefontener
Strålende blomsterparkett.

Ett hellig sted ble skapt
Hvor Brorskapet skinte
De kalte det Shamballa
Det minnet dem om Hjem.

Oppdraget var utført,
Altrene var pyntet
Med de skjønneste blomster
Fra planter som duftet.

Sanat Kumara vil komme nå
Tiden var knapp.
Reiste til Jorden
Med sitt oppofrende hoff.

Han tok farvel med sin Frue
I en rørende omfavnelse
Og steg over Hesperus
Inn i det stjernefylte rom.

Sjelene som var samlet
Hyllet og roste,
Og Han velsignet dem oppriktig
Med et kjærlig blikk.

Så til deres overraskelse
Midt i en strålende lyssti
Han forsvant
Lik en komets enorme hale.

I Shamballa ventet folk
Spent på Herren deres
Som var på vei
For å gi Jorden fred.

Fuglesangen stilnet
Sjøene falt til ro
Naturen ble lydløs
På denne dag så stor.

Sakte og majestetisk
Tok føttene hans bakken
Alt liv følte hans nærvær
Selv om ingen lyd ble hørt.

Ny fred, håp og trøst
Enhver byrdet sjel falt til ro
Idet hans Store Sjel la seg
Over sjø, berg og skog

Visne blomster som hang
Med ny styrke hevet de hodet,
Og barnas latter
Kunne igjen høres.

De byggende var glade
De var ikke lenger slitne
Og knelte i takk,
For å ære sin Herre.

Den Eldgamle av Dage
Med en mektig bønn
Ba om en strålende Flamme
På alteret så skjønn.

Trefoldig og udødelig
Rosa, Gul og Blå
Kilde til Kjærlighet, Visdom og Kraft
Fornyer liv så dyrebart.

Fra hvert flakkende Flammeblad
Skjøt filigri tråder frem
Som forener hvert Hjerte
I en mystisk vev

Krisen var over
Planeten opprettholdt,
Og Jorden innfridd
Til en ny Gyllen Tid.

Enden av historien
Er det du selv som må skape,
Mens du søker i sjelen
Etter nøklene den bærer.

Lukk dine øyne, prøv å se
Din Trefoldige Flamme
Dypt forankret i hjertet
Det er din åndelige arv.

Pulserende Flamme
Den sirkulerer og spinner
Hjelper deg til ditt mål
Slik at du òg kan oppstige.

©Therese Emmanuel Grey
Oversatt av Hilde H. Olsen

Sanat Kumaras Bønn

    Sanat Kumara vil gjerne hjelpe deg i ditt liv, og med det som angår hele jorden. Han kan ikke gripe inn, uten at du ber ham om det, fordi du har fri vilje. Den korte bønnen nedenunder er en du kan si hver dag, eller gjerne flere ganger til dagen, for å be om Sanat Kumaras tilstedeværelse i ditt liv. Les den ut høyt for å få tilgang til Kraften i Talte Ord.

I navnet til JEG ER DEN JEG ER, i navnet Brahman, ber jeg Sanat Kumara og de Tretten Erkeenglers Legioner om å ta kommandoen over:

• all skade rettet mot Jordens ungdom inkludert abort, narkotika, sukker, alkohol, nikotin, rock og rappe musikk og alle misbruk av den Hellige Ild

• alle krigsmaskineri og terrorisme inkludert atomvåpen, kjemisk og biologisk krigføring

• alle skadelige værtyper inkludert_________

• alle negative trender som påvirker vår nasjon, inkludert angrep på livet, friheten, søken etter lykke og de fire hellige frihetene

• alle manipuleringer av vår økonomi, energi system og Lysbærernes tilførsel

• de følgende situasjoner i mitt personlige, familie, og samfunnsliv_________

La disse bønnene oppfylles i henhold til Guds vilje. Amen.